Grenseløst har tatt turen til Munchmuseet: hjertet av Munchs liv og virke, for å snakke med kurator Petra Pettersen. Her foran det kjente maleriet «Skrik».
Intervjuet ble sendt på Radio Nova 19. november med Olaf G. Alteren som reporter, og varer i nærmere 30 minutter.
– Det er jo ikke noe vakkert bilde. Der er et bilde som dreier seg mer om innhold enn om formen, det er følelser som utrykkes og jeg tror det har blitt veldig kjent fordi det handler litt om menneskets fremmedgjøring i samfunnet sånn som det begynte å utvikle seg allerede på Munchs tid, sier Petra Pettersen.
Pettersen sier at bildet «Skrik» er blitt så oppbrukt at det nærmest er blitt et ikon uten innhold. Etter at bildet ble ranet i 2004, har det fått en ny status, på en annet nivå enn tidligere. Kuratoren forteller at det er noe som har vokst gradvis før det i den siste tiden blitt galskap. Det selges mye forskjellig typer skrik-merch, alt i fra penner og nøkkelringer til toalettpapir med bilde av «Skrik» på.
– Vi har et glasskap på biblioteket vårt der vi samler alle de rare tingene som er blitt laget med utgangspunkt i «Skrik», sier kuratoren.
Fra toalettpapir til jubileumsår Maleren som nevnes i samme åndedrag som Vincent Van Gogh, Rembrandt og Picasso, ble født for 150 år siden. Hva var det som gjorde at akkurat han ble en av verdens største malere?
– Det er kanskje fordi han i sin tid begynte å male og skape bilder som var litt annerledes enn de som da var gjengse i tiden. I likhet med flere andre som for eksempel Van Gogh eller Gaugin, så hadde han noe nytt og spesielt å komme med, noe som ingen andre hadde gjort før ham, sier Petra Pettersen.
Grensesprengende Munchs bilder skilte seg ut i både med formspråk og i innhold, noe kritikerne i hans samtid reagerte på. Petra Pettersen sier at mange av Munchs bilder er skisserte, der menneskene i bildene har ansiktsformer som bare er lett antydet, og ikke malt i detalj.
– Når det gjeler formspråket så ble han veldig kritisert for at han ikke kunne tegne og at bildene ikke var ferdige, men man må ikke glemme hvilke stiler som regjerte den gangen han holdt på å utvikle seg som kunstner, sier Pettersen.
Hør Petra Pettersen fortelle om mannen som ikke hadde lyst til å male menn som leste og kvinner som strikket, men heller ville male mennesker som levde, pustet og elsket, i denne ukas Grenseløst.